asianni

Er jeg i Norge igjen.
Hvor har vinteren blitt av?

Vi befinner oss i Krabi omgitt av verdens beste strender.

Jeg føler min reise er over. I det slutten kom, begynte starten på familieferien. Familien på fem koser seg i Phuket og dere finner de som sløve strandløver enten på Karon beach eller Kata.


Det var vel egentlig på grunn av mine nærmeste, og for å oppdatere de, at jeg blogget, så nå tar jeg det ikke like alvorlig. Er for opptatt med å leve på mammas regning, fire stjernes hotell som er et slott for meg nå, og ellers bare ha en fantastisk ferie med de jeg er glad i.


Et mer avsluttende, vemodig, sånn at dere begynner å tørke tårer innlegg kommer når jeg er hjemme. Kanskje. Eller ikke...

Karon beach

Roomservice, stilig?!

Favoritter!

Jeg vet jeg har den sprøeste, morsomste, galeste og beste familien.

Jeg kom til Koh Phangan, og førsteinntrykket litt var ikke helt på topp. Det er tydelig at dette er byen for nattmennesker. Det var stille her. Og skumle tatoveringsfolk overalt. De lokale var litt mer henslengt og "varme i trøya". Ikke like høflige som ellers. Jeg fant meg et rom som var helt greit. Orker ikke å vandre så veldig mye rundt, svett og varm som jeg var.


Stranden jeg bor ved er den som full moon partyet er på. Og det er visst ganske stille her når den ikke er like rundt hjørne. Jeg var her ganske tidlig på dagen også, så nattfolket hadde nok ikke stått opp enda. Jeg tok meg en tur i byen, bestilte billett til Phuket (!) og gikk deretter ned på stranden. Plutselig "Anniken". Og der satt Torstein og Didrik fra den norske guttegjengen Vibeke og jeg ble kjent med. Slang meg ned med de, og fikk høre at stedet var helt annerledes om kvelden enn dagen. De skjønte ikke hvor alle menneskene ble av om dagen de heller.

Vi sløvet på restauranten like ved der de bodde og stranden. Ble et skikkelig tordnevær veldig plutselig med regn og hele pakka her i går, forresten. De andre gutta som hadde blitt litt lenger på Koh Tao kom på ettermiddag, så vi var hele elleve stykk rundt middagsbordet senere på kvelden. Dog veldig hyggelig!


Senere på kvelden var det fest på stranden med flammeshow uten like. Noen av gutta tok del i det. Nam, smaken av bensin...

Og her sitter jeg nå, nettopp spist thaifavorotten Pad Thai. Gled dere til thaimaten, kjære familie! Nå vet jeg dere ikke leser dette i og med det er under 24 timer til jeg får gitt dere alle en stor, god klem! Fikk nettopp melding av mamma "Vi er på vei!". Jeg gleder meg!


Skal bli hentet av taxien 06.00 i morgen, så forhåpentligvis blir det ikke så sent i kveld.

En svett, full av sand, varm klem fra meg.

Å kunne våkne og egentlig ikke trenge å se på klokka for å sørge for du ikke går glipp av noe, er ubeskrivelig. Så med andre ord vet jeg ikke helt når jeg startet dagen i dag, og jeg bryr meg egentlig ikke med å vite det heller. Jeg har ikke dårlig samvittighet lenger for at jeg ikke gjør noe kulturelt eller opplever mer. På to måneder har jeg sett mer enn det flere gjør i løpet av et helt liv. Og det å småstresse for å rekke det ene og det andre tempelet før det stenger, eller bare det å flytte seg rundt fra by til by, finnes ikke her i Thailand. Det er nok masse å se, men jeg velger å bli liggende med en god bok eller musikk i øra på stranda. Det er denne gulroten, det er dette jeg så for meg og som holdt jobbmotivasjon og humør oppe de dagene jeg jobbet opp mot 16 timer i døgnet. Det var så absolutt verdt det!


Jeg er så glad for at drømmene mine gikk i oppfyllelse. For at jeg hadde en plan om å reise, og at jeg er en av de som gjør også noe med det, og får gjennomført de. At jeg kan sitte i en hvilken som helst skrivende stund og fortelle alt jeg har opplevd på andre siden av verden til dere der hjemme. Jeg husker tankene var rimelig frustrerte en periode. Hva i svarte var det jeg skulle? Tiden gikk fort og det eneste jeg rakk var vel egentlig å jobbe. Jeg forskjøv tankene og hatet oppfølgingsspørmålet "Så gøy! Hvor skal du reise?" Det var også vanskelig å jobbe så mye uten å ha et fast mål, en fast dato og en fast plan å se fram mot. Men her er jeg! Alene, ute i den store, vide verden som bare blir mindre og mindre. Jeg klarte det!

Har ruslet en to timers lang tur på stranden i dag. Gått og filosofert, tenkt og drømt meg bort.. Eller vent, jeg har vel egentlig ikke drømt - jeg er i en drøm. Klyp meg i armen!

Dette var fangsten for dagen.

Og dette er planene for resten av dagen. Jeg unner dere alle soldager og varmegrader der hjemme. Jeg vet likevel at ikke det kan slå paradiset jeg har mine to (kunne ønske jeg kunne si små, søte) føtter i.

På Koh Phangan i skrivende stund og inntar en veldig god middag. Litt uvant å sitte alene, men også deilig å gjøre alt i det tempoet du vil.


Jeg ankom øya rundt to tiden, og tok en tuk-tuk til Lime and Soda Beachfront Resort som jeg ble anbefalt av de australske. For et hotell! For et område og ikke minst personalet. Fantastisk! Ikke er det veldig dyrt heller, noe som gjør at det blir ekstra bra. Så, det var vel egentlig ikke så veldig mye å gjøre enn dette:

Og her er jeg på ferja (tenker alltid på deg når jeg tar bilder av meg selv, Vilde, og føler meg like dum hver gang... Dedikert til deg, snuppa!).

Så tok jeg et bilde av setene.

...og lunsjen jeg spiste i dag.

Hva vil dere ha bilde av neste gang? Ha, ha...

Du slumrer til lyden av bølgene som slår inn mot stranda. Solstrålende lister seg inn i små hull i veggen. På grunn av viften som blåser det i håret, forestiller du deg at brisen du kjenner er fra havet selv. Du kan umulig stå opp med feil ben her på New Hut Bungalows som ligger i Lamai. For tak over hodet på stranda og en utsikt de fleste drømmer om, betaler vi 60 kr natta, per pers.


Sitter og inntar frokosten alene. I dag skal jeg reise til Koh Phanang alene. Vibeke dro fra meg i dag for å fortsette sin videre ferd i Australia. Det kommer til å bli rart. Vi har faktisk hatt akkurat på dagen i dag; 40 netter og 40 dager sammen. Det føles veldig mye lenger. Vi vet nå en hel del om hverandre og lært hverandre å kjenne i triste, glade, stressende, sinte og frustrerte situasjoner. Pluss sikkert en hel haug andre og. Vibeke, TUSEN takk for 40 UTROLIGE dager, og takk for at det ble akkurat deg jeg opplevde alle opplevelsene med. Gleder meg til å se deg neste gang, mimre, le til vi gråter og se må tusenvis av bilder. Og for ikke å glemme hysterisk morsomme videoer!


Mamma, skal hilse masse tilbake!

I går var det strand dagen lang, middag og deretter massasje. Mamsen; GLED deg! De er superflinke her - og ikke minst billig. Skal nok få pappa til å prøve også (?).


I dag går som sagt ferden videre. Er ganske spent på hvordan de neste dagene blir. Plutselig er det kun mitt eget selskap til middag... Hvis jeg ikke har nevnt det, så ble det dessverre ikke noe full moon party. Logisk nok er det jo ikke fullmåne her når det er fullmåne i norsk kalender.


Vi snakkes fra Koh Phanang!

Gårsdagen var morsom med Lauren, Declan, Simone og Adam. I dag er siste dagen med Vibeke, og det er kjempetrist... Vi skal vel egentlig ikke noe spesielt. Vi har en over gjennomsnitt god location å boltre oss på. Just saying.

Hehe.

Våknet til strålende solskinn i dag og fikk et par timer på stranda før det bar avgårde til Koh Samui. Og her er vi nå. Bor bokstaveligtalt på stranda!

Det skal bli veeeeeldig koselig her, ja!

Har vært i dialog med de australske parene som vi reiste med tidligere. De er nemlig i nabobyen der det er full rulle natt og dag. Tror nok vi drar og hilser på de i løpet av kvelden. Jeg og Vib bor i et litt mer roligere strøk kalt Lamai. En fantastisk vakker, lang strand og endeløs horisont rett ut. Gleder meg til å våkne opp i morgen til den utsikten.

Det var ikke så verst å legge seg ned på stranda etter en ganske så krevende start på tirsdagen. Lufttrykk, tungt utstyr og topp konsentrasjon er faktisk ganske slitsomt, så vi lå på stranda og koste oss helt til vi skulle opp å se på filmen av oss selv.


Her er forresten den berømte palmen du sier bilde av hvis du googler øya.

Du finner ingen vakrere solnedganger enn du ser her.

Forresten, noe jeg har glemt å skrive om: har forresten truffet på noen kjentfolk fra håndballmiljøet! De spilte på Kjelsås, og de er en gjeng på 9 gutter der syv av de også skal ta dykkersertifikatet. Aleksander og Didrik er de som ikke tar kurset, så de hang på stranda med oss.


Filmen Nicki hadde laget var kjempemorsom! Godt minne å ha: "mitt første dykk på 18m". Deretter var det utlevering av midlertidige dykkerlapper og Graduation Party som vi så fint kalte det. Det ble festligheter med de norske gutta på strandbaren Lotus Bar.


I går bestemte Vibeke og jeg oss for en dag der vi ikke hadde noen planer. Eller, en plan hadde vi - stranda! Er for så vidt ikke en superfin strand med klart vann, men deilig, ganske rolig og avslappende. Og absolutt fin nok, bare ikke den typiske stranden du ser for deg kanskje. Men med en frodig linje med palmer og fjell i bakgrunnen, så ser ikke stranden hel gal dersom du er i vannet og speider inn. Ettersom de fleste her på øya er ute og dykker på dagtid, er det få strandløver. Kvelden tilbringte vi igjen på Lotus bar sammen med den norske gjengen.


I dag har vi dykket igjen! Elsker det mer og mer. Føler meg enda mer sikker og har fått bedre dreisen på det. Ingen problemer med øra - alt går egentlig bare bra! Hadde vårt første dykk uten Ed i dag og med instruktør for å undervise oss. Hadde med oss Ben derimot, og for han var vi sertifisert dykkere. Dykket på samme stedene som tidligere, men det var enda bedre i dag. Nå svømte vi rolig, fikk kikket rundt oss uten å være redd for å gå glipp av noen instrukser. I dag var det vakre farger, fisk og huler vi svømte i. Hele dagen har for så vidt gått til det. Nå sitter jeg i restauranten/baren til Davy Jones' Locker og nettopp spist middag. Planene i kveld er ikke helt sikre, det samme med morgendagen. Det ble enten en dag til her, eller til Koh Samui. Vibeke drar snart, og det blir trist... Likevel får jeg familien ned og det skal bli fantastisk deilig å se dere igjen!


Anette, jeg vet hva jeg ønsker meg; et dykk med deg!


Mormor, er du klar for en tur til Dahab igjen? Denne gangen må jeg utforske det som er under vannoverflaten!


Her er gjengen fra dykkerkurset!